Kan du ha sex du da, du som ikke har bein?
Veldig STOLT av å kunne få være med å samarbeide med paraplyorganisasjonen Unge funksjonshemmede å fronte åpenhet om deres rapport rundt utfordringer ungdom og unge voksne med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom står ovenfor innen seksuell helse i helsevesenet.
Tirsdag 13. februar var jeg å se i NRK Dagsrevyen kl.19:00 der jeg snakket ut om min egen erfaring med seksuell helse og ulike fordommer og holdninger rundt.
Link: NRK.no fordommer om funksjonsnedsettelser
Jeg valgte å takke ja til å samarbeide med Unge funksjonshemmede nettopp fordi det en tematikk jeg kjenner meg selv så godt igjen i, og fordi jeg mener at vi med nedsatt funksjonsevne trenger å komme frem i lyset å skinne istedenfor å gjemmes bort i mørket med fordommer og holdninger.
Jeg har lært veldig mye om meg selv og hvordan man skal takle og løse ulike utfordringer ved sykdommen min på egenhånd. Som skrevet i mine første blogginnlegg så begynte sykdommen allerede i svangerskapet, men selve problemet oppstod først da jeg var 7 år gammel. Av mine 24 år med helseplager har jeg aldri fått tilbud eller oppfølging fra helsepersonell eller fagpersoner om hvordan den seksuelle og den psykiske helsen henger sammen med det fysiske.
Fortsatt som kronisk syk og tiden etter amputasjonene har jeg enda ikke fått informasjon. Helsevesenet er så flinke til å fokusere på hva som er galt med deg istedenfor å forstå deg som person med følelser og tanker. Jeg var skråsikker om at jeg måtte finne min egen identitet, seksuelle og psykiske helse på egenhånd, men dette var ikke noe jeg tenkte på som barn eller tidlig ungdom. Det er først nå fra 20-årene og oppover at jeg har stilt det spørsmålet? Hvem er jeg?
Foto: Brian Cliff Olguin
Til en viss grad har jeg klart å komme unna FOR mange fordommer og holdninger til min diagnose fordi familie og venner har gjort meg trygg på at jeg fortsatt ser normal ut uansett hva omstendighetene tilsier. Sykdommen min er også usynlig, og derfor har det vært lettere å "gjemme" det bort, nettoop på grunn av redselen og skammen i det å mangle to ekte ben. Ingen vet jo at jeg mangler to ben før jeg går i kjole, har tatt av meg buksen eller forteller det selv.
Sommeren er egentlig den værste tiden for fordommer og uvitende holdninger. Det er blikk, stirring, forbi passerende kommentarer som "stakkars", spørsmål som "har du et handikapp?". Det er slitsom, det undertrykker og presser ned min selvtillit om å stadig bli påminnet om at jeg er annerledes - utseendemessig!
Når det kommer til "stakkars" kommentarene, så burde man sagt det til meg for åtte år siden, FØR jeg amputerte. DA var det synd på meg, med tanke på de dype åpne kjøttsårene jeg hadde på føttene mine, de uutholdelige smertene, infeksjonene jeg fikk, antibiotikaene jeg gikk på, de konstante innleggelse på Ullevål Sykehus, de tusenvis av nålene jeg fikk i armen, de hundretalls narkosene jeg var i... jeg kan fortsette i en evighet! Men NÅ, nå er det ikke noe grunn til å synes synd om meg, fordi jeg har ikke sårene på føttene lenger, jeg har ikke de uutholdelige smertene, infeksjonene, antibiotikaene, jeg er ferdig med innleggelser (neste gang blir forhåpentligvis den dagen jeg skal føde) osv... ser dere poenget mitt? Vi trenger mer empati og medfølelse, folkens!
Foto: Brian Cliff Olguin
Jeg kan bare skrive av egen erfaring. Men i løpet av de åtte årene som amputert har jeg møtt og truffet mange vakre sjeler med ulike diagnoser og funksjonsnedsettelser. Fra dem er historiene annerledes. Jeg trodde alle hadde det like enkelt som meg, men så feil kan man ta, og ble oppriktig provosert over hvilke typer fordommer og holdninger de møter på og som mennesker har. Det er trist å vite at så mange mennesker med en funksjonsnedsettelse eller som er kronisk syke blir stigmatisert på denne måten.
Seksuell helse handler om så mye mer enn fysisk sex. For meg handler om nærhet, det å føle seg elsket og føle seg sett. Egentlig alt fra identitet til det fysiske. Relasjon med andre, om det er kjæreste eller folk generelt. Når seksualitet har en såpass stor innflytelse på hvordan vi er og former oss som mennesker når det gjelder våre tanker, følelser, handlinger og samhandlinger mener jeg og Ung Funksjonshemmede at dette bør være en basal menneskerett og at Google ikke er veien å gå når man vil finne ut av din egen identitet.
Vi er nødt til å begynne å tenke annerledes om medmenneskene våre. Om du synes vi ser annerledes ut, så har vi fortsatt funksjonsevne - hjernen, tankene og følelsene med oss på lik linje med andre.
Hva mener du? Bør det være mer fokus og åpenhet fra helsepersonell rundt seksuell helse for mennesker med funksjonsnedsettelser, synlig og usynlig kronisk sykdom, diagnoser og for kjærester og pårørende eller er dette vi som «pasienter» må be om på eget initiativ? #sexsomfunker #alleharenfunksjonsevne